Spiselig språktrening

– Språket er nøkkelen til det norske arbeidsmarkedet, klarerer latinamerikanske Tania Islas Penã.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

 

VINDEN nærmest river i Nygårdsparkens trekroner denne seinhøstes regnværsdagen. De siste løse høstbladene virvler sidelengs, opp og bort. Regnet vasker turstier og plener, samt menneskene som valgte paraply i stedet for regntøy. Paviljongen øverst i parken er intet unntak. Små bekker siler nedover den glasskledde fasaden, men innenfor de takhøye vinduene lyser det lunt, varmt og trivelig. Likevel er det bare en enslig kunde som hittil har fulgt duftene og funnet veien til Bonanza Kafé Kollektiv denne formiddagen.

– Det er rolige tider her nå, men i sommer var det stappfullt hele åpningstiden. Og på varme, fine dager kommer det alltid flere kunder enn det gjør i dårlig vær, forteller Tania Islas Penã.

Den daglige lederen står opptatt i den vesle kjøkkenkroken og tilbereder et par lekre og velsmakende sopes til den sultne kunden.

– Sopes er en veldig populær rett i Mexico. De lages mye som helgemat, informerer kokken.

Menyen på tavlen er ikke så lang, men rettene er fristende og rimelige, og en har mulighet til å velge mellom både norsk tradisjonsmat, vegansk og glutenfritt, eller et mer eksotisk måltid med meksikansk eller latinamerikansk opphav.  

– Til enkelte av rettene kan det være vanskelig å skaffe helt riktige ingredienser og utstyr så det hender vi må improvisere litt, innrømmer den kreative damen ved disken.

 

SOPES: En populær rett i México.

 

BONANZA KAFÉ KOLLEKTIV er et samarbeid mellom Andrea Zamora Mannes, Tania Islas Penã, og Bergen Kommune. Kaféen har åpent mandager og tirsdager og er en miniarena hvor innvandrerkvinner fra Latin Amerika har muligheter til å arbeide og slik få praksis i norsk kultur, få bidra til familiens økonomi, bygge nettverk, og forbedre sine språkkunnskaper.

– Disse kvinnene har alle høyere utdanning, men språkproblemer og manglende kunnskap om og innsikt i den norske kulturen gir dem store vanskeligheter med å komme inn på det norske arbeidsmarkedet, redegjør meksikanske Mannes, ideinnehaver og grunnlegger av kaféen.

– Da jeg var ny i Norge savnet jeg veldig et sted der jeg kunne treffe likesinnede og også få mer kunnskap om landet jeg nå var innbygger i. Som arbeidsledig var det vanskelig å bygge nettverk og få språktrening. Derfor tok jeg initiativ til dette prosjektet, for slik å bli bedre kjent med lokalbefolkningen i Bergen, og for å forbedre mine norskkunnskaper.

 

BON APPETIT: Tania Islas Penã både kokkelerer og serverer.

 

 

ETTER ET halvår som daglig leder, fra åpningen i oktober i fjor, fikk den utdannede biologen jobb som marinbiolog innen akvakultursektoren i Trondheim, og flyttet nordover.

– Det var den positive nettverkingen gjennom Bonanza Kafé Kollektiv som førte til at jeg fikk bredere oversikt over norsk kultur. Noe som igjen gjorde sitt til at jeg fikk tilbud om jobb. Prosjektet både integrerer og fungerer som en katapult for innvandrerkvinner som sikter mot en relevant jobb i det norske arbeidsmarkedet.

Fortsatt trår Mannes til når kaféens profiler i sosiale mediekanaler skal oppdateres, eller når nye aktiviteter skal planlegges, for Bonanza Kafé Kollektiv har også tatt mål av seg til å være formidler av vitenskap og kulturaktiviteter i Nygårdsparken. Men den daglige driften av kaféen er det nå Mannes sin studievenninne Tania Islas Penã som tar seg av.

 

VÅTT: Bonanza Kafé Kollektiv holder til i paviljongen øverst i Nygårdsparken.

 

– DET VAR kjærligheten som brakte meg til Norge, røper Penã.

Det er nå fire år siden, men masteren i biologi har ikke ført til varig arbeid for førtienåringen fra Mexico by.

– Jeg arbeidet mange år innen faget i hjemlandet mitt. Det har jeg lyst til å fortsette med, men utdannelsen min er ikke verdt noe så lenge jeg ikke snakker godt norsk, vedgår den midlertidige kokken, som har fått smaken på norske raspeballer og pinnekjøtt.

– Jeg liker å lage mat og er stolt av å jobbe bak disken hos Bonanza Kafé Kollektiv, men håper likevel at jeg i fremtiden igjen kan få jobbe innen mitt eget fag.

Kunden har nytt sine sopes og forduftet, og Penã tar seg tid til en kopp kaffe og en prat. Hun insisterer på å snakke norsk, men selv om hun forstår det meste som blir sagt tar det tid for henne å svare på spørsmål fordi hun må lete i vokabularet etter ordene hun vil bruke.

– Jeg trenger å forbedre uttalen min. Spansk har bare fem vokaler så det er mange av lydene i det norske språket som er vanskelig for meg som latinamerikaner å uttale. Det krever tålmodighet, men jeg skal nok klare det, avgjør hun smilende.

 

 

I MELLOMTIDEN nyter bergensere og andre godt av Penãs, og hennes medarbeideres, smakfulle kokkeleringer.

– Nordmenn elsker meksikansk mat, avgjør den daglige lederen.

Med oppvekst og bakgrunn i en by med rundt 21 millioner innbyggere omtaler hun Bergen som en liten, rolig landsby i forhold.

– México by er en gigantisk og «gal» by med befolkning fra utallige kulturer. Jeg stortrives her i Bergen og kan ikke tenke meg å flytte tilbake, men det hender faktisk at jeg savner kaoset en gang i blant.

Det er kanskje ikke så rart at Penã trives best når lokalet er fullt og det er masse sultne kunder å betjene.

– Jeg nyter å ha liv og røre rundt meg. Det er kjempekoselig når det vrimler av barn utenfor her som for eksempel leter etter påskeeggene vi har gjemt, eller som i september når lokalbefolkningen kom og feiret den meksikanske nasjonaldagen sammen med oss.

Hver tirsdag er det språkkafé. Da samles nordmenn og lærevillige latinamerikanere som ønsker å utveksle kunnskaper sammen med et godt måltid.

– Vi innvandrere trenger å lære om norsk kultur og system. Da jeg kom hit var det for eksempel et uvant syn for meg å se fedre trille barnevogner. Folk her er i det hele tatt mer familiære, og foreldre tilbringer mer tid sammen med barna sine enn det de gjør i México. 

 

BIOLOGER: Tania Islas Penã og Andrea Zamora Mannes har vært gode venner i 20 år.

 

FRA ARBEISPLASSEN sin i Trondheim forteller initiativtaker Andrea Z. Mannes at formålet med Bonanza Kafé Kollektiv er å fremme toleranse og integrere mennesker med internasjonal bakgrunn gjennom sosial interaksjon og samfunnsutvikling.

– Samtidig ønsker vi å invitere lokalbefolkningen og naboer til paviljongen i parken. Vi som jobber der vil gjerne høre historier fra de etablerte bergenserne mens de spiser tradisjonell norsk mat eller internasjonale kvalitetsretter fra vår meny, oppfordrer den ivrige gründeren.

Den vesle kaféen på bakketoppen i Nygårdsparken har plass til alle. Mannes ramser opp kjerneverdier som; frihet, likestilling, respekt, ærlighet og kjærlighet.

Bonanza Kafé Kollektiv har hatt positiv effekt på det latinamerikanske samfunnet i Bergen, og «latinoer» som samles på kaféen gjør latinamerikansk kultur mer kjent for lokalbefolkningen.

Grunnleggeren av samlingsstedet elsker å se innfødte bergensere spise meksikansk mat mens de samtaler med den latinamerikanske betjeningen, eller norske eller latinamerikanske familier som har det gøy med aktiviteter som hun og medhjelperne har planlagt.

– Jeg tror at innvandrere fra «eksotiske land» har mange positive og fargerike elementer å tilføre, som kan bidra til et mer bærekraftig og inkluderende Bergen.

Mannes avslutter med sine tre beste råd til andre som ønsker å gå i gang med sin egen bedrift.

– Ha en god forretningsstrategi. Vit hva du vil oppnå og hvilken markedet dere vil påvirke. Og fremfor alt: Dont give up!

 

Bonanza Kafé Kollektiv har egen Facebook-side der en finner info om menyer og arrangementer.

 

GRÜNDER: Grunnlegger av Bonanza Kafé Kollektiv, Andrea Zamora Mannes. (Privat bilde)

 

 

TREKLØVER: Tania Islas Penã, Andrea Zamora Mannes, og Gemma Albors fra Barcelona, som er Bonanza Kafé Kollektivs veganerekspert. (Privat bilde)​

 

Gründerne bak:

Bor det en gründer i deg også?

Vi hjelper deg i gang!

Se kursene vi tilbyr