Bunad og bærekraft

AMBISJONER: Catrine Bergesen jobber for en levelig fremtid for bunadstilvirkerfaget.

AMBISJONER: Catrine Bergesen jobber for en levelig fremtid for bunadstilvirkerfaget.

– Hva kan vel være mer riktig enn å jobbe som bunadstilvirker når en er født på 17. mai? spør Catrine Bergesen.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

 

NYLIG BLE Catrine Bergesen sin egen sjef i bedriften Bjørnafjorden Bunad og Handverksloft. Og det er ikke bare firmanavnet som er langt. Adressen lyder Hegglandsdalsvegen 525 og fører Etablerersenterets journalist langt ut på Os sitt «bondeland».

Vel fremme høres sår breking innefra trærne fra jordet ovenfor veien. En enslig sau har rotet seg bort fra flokken og tusler rundt mens den kaller på slekten. På nabojordet beiter en hest fredelig langs det for øyeblikket blikkstille Tveitavatnet. I disse vakre, landlige omgivelsene ligger det ikke fullt så prydelige firmabygget og huser butikk- og produksjonslokaler til noe av det norskeste vi har, bunaden, nasjonalskatten over alle.

 


FERDIG: Bare søljene mangler, så er denne konfirmanten klar.


– Bunaden er basert på identitet og tradisjon, og den kan gå i arv i generasjoner. Å anskaffe seg bunad blir en investering for livet. Mange valg må tas, og en del av jobben vår er å veilede kunder. I mylderet av muligheter er det som oftest både ønskelig og nyttig med litt rettledning, redegjør Catrine Bergesen, etter å ha ønsket Etablerersenteret velkommen, og samtidig som hun ekspederer en ung dame.

Inne i butikken står aktivitetsnivået i sterk kontrast til omgivelsene utendørs. Her har Bergesen og tre andre bunads- og håndverksgründere sin arbeidsplass, noe det særdeles trivelige, men noe kaotiske, lokalet bærer preg av. I montere, og på utstillingsdukker og vegger, er alle former for bunadsutstyr utstilt. Arbeidshjørnet bugner av leveringsklare bunadsdeler, kunder skal handle strikkegarn og bunadsko, og om litt kommer en av høstens konfirmanter for en siste prøving av bunaden sin. I surret av samtaler høres ord som «epoker», «status», «materialtilgang», «snitt og tidfesting». Det prøves og feiles litt før vippsen virker som den skal. Mobildekningen er dessverre ikke alltid like idyllisk som omgivelsene utenfor. Så takker kunden for seg, og det er det vår tur.

 


NASJONALSKATTKAMMERET: Nok en fornøyd kunde kan krysses ut i boken.
 

BJØRNAFJORDEN Bunad og Handverksloft AS tilbyr kurs og veiledning i tradisjonshåndverk, samt produksjon av bunader. Firmaet ble startet 13. februar 2020. Bergesen fikk så vidt unna formalitetene før koronaepidemien kom og satte en stopper for all planlagt kursvirksomhet.

– All slik aktivitet måtte som kjent settes på vent, og siden jeg ikke har så høye faste utgifter som støttereglementet fremkom med har jeg måttet dekke alle faste utgifter fra egen lomme, forteller hun.

I tillegg stanset produksjonen opp fordi hun ikke kunne gjennomføre kundeavtaler for prøving av bunadene i perioden fra mars til mai.

– Konfirmanter utgjør en stor kundegruppe for bunadstilvirkere. Da det ble åpnet for konfirmasjoner i høst fikk vi mye ekstra arbeid med å tilpasse bunadene om igjen. Ungdommer i den alderen forandrer seg mye på kort tid.
 


KNIPLINGER: – Heldigvis er interessen for å ta vare på gamle håndverksmetoder på vei tilbake, sier Catrine Bergesen.
 

At kundene setter pris på kvalitetsarbeidet som blir gjort i arbeidsfellesskapet gjenspeiler seg i ventelistene. Om foreldre vil ha bunaden klar til sine barns konfirmasjonsdag må den bestilles minimum tre år på forhånd.

– At jeg ble spurt om jeg ville være med i dette samarbeidet var et lykketreff for meg. Vi har alle våre egne enkeltpersonforetak, men det å arbeide i de samme lokalene gjør at vi kan dra nytte av hverandre, og slik stå sterkere.

For eksempel har butikkeieren, Aud Jørgensen, lang erfaringen i kjole-, drakt- og skredderfaget.

– Jeg selv, som nå er på god vei til svennebrevet, kom inn med god datakunnskap. Vi lærer av hverandre. Men kom, så finner vi oss et fredeligere sted å prate, inviterer Bergesen.
 


KUNSTVERK: Perlekursene er det Catrine Bergesen selv som holder.


HUN LEDER AN ut døren, inn den neste, og opp i husets overetasje. Her er det Bergesen selv som regjerer. Der det før var utleieleilighet har hun nå innredet sin egen bedriftsavdeling, med kurslokaler, systue og et eget rom for damping og stryking.

– Tidligere hadde jeg systue hjemme, overalt. Det var utrolig deilig å flytte alt bort hit, å kunne «gå på jobb». Og jeg har hatt god hjelp av familien til oppussingen. Spesielt har mannen min stått på. Hele etasjen er blitt oppgradert; vegger er malt, gulv er skiftet, og vi har satt inn et helt nytt kjøkken.

Resultatet er blitt lyst, friskt og hjemmekoselig. Akkurat slik som hun ville ha det. I kursutlysningstekster oppfordrer hun gjerne: «Ta med tøflene og kom på sykurs.» Det er det også mange som vil, og firmaet har tettpakket kalender frem mot jul.

– Denne høsten holder vi kurs i knipleteknikker, perling av bringeduk og belte, fletting av sokkaband, sying av laskatrøye og cape, samt kurs i montering av herre- og damebunad. Per i dag er det kun perlekursene jeg holder selv. Til de andre leier jeg inn kursledere og er selv gjerne med som kursdeltaker.
 


FREDLIG: Landsbygdidyllen er fullkommen utenfor Catrine Bergesens arbeidsplass.
 

ORGANISERING og salg har Bergesen lang erfaring med fra tidligere fartstid i arbeidslivet. På grunn av helseproblemer etter en ulykke har hun siden 2015 gjennomført omskolering gjennom NAV.

– Det ble tidlig i forløpet klart at jeg ikke kunne gå tilbake i fullt arbeid. Utfordringen ble å finne en fungerende arbeidssituasjon der jeg også hadde mulighet til å arbeide deltid, siden jeg er avhengig av å kunne styre arbeidsdagene etter dagsform.

Starten på løsningen kom på bursdagen hennes, selveste 17. mai, i 2015. Da troppet hennes vesle bonusbarnebarn opp til feiringen i en bunad som helt tydelig begynte å bli for liten.

– «Kan jeg få lov til å sy en ny?» spurte jeg.

Den sterke interessen som våknet etter det følgende bunadskurset ble Bergesens første steg mot fremtidens levevei. I årene som fulgte gjennomførte hun Studieforbundet Kultur og tradisjon sin bunadsopplæring, lokalisert på Rauland. Dette tilbys som voksenopplæring og tilsvarer Bunadstilvirkerfag Vg2. Hun har også deltatt på kursprogrammet Bunad & Bærekraft, som er et bedriftsprogram for bunadsprodusenter. Nå brenner hun for å holde liv i gamle tradisjoner og gjøre markedet bevisst arbeidet bak våre tradisjonelle håndverk.

– Jeg har lært mye om betydningen av tradisjonshåndverkene våre og utfordringer vi står ovenfor for å ta vare på dem. For eksempel er det et skrikende behov for yngre krefter i bunadsbransjen.


VELKLEDD: Siste prøving er unnagjort, og den unge damen er klar for konfirmasjon.

 

BERGESEN forteller at bunadstilvirking er en lukket bransje, at det er altfor mange eldre som verner om sine kunnskaper i stedet for å lære dem videre.

– Vi kan stå i fare for å miste kunnskapen om alle de gamle håndverksteknikkene våre, noe som vil føre til at vi ender med å måtte importere fabrikkerte varer, grøsser bunadsildsjelen.

– Norske bunadsprodusenter konkurrerer mot lavprisvarer laget i land som har langt lavere lønnsnivå enn det vi har her til lands. Men det vi bunadstilvirkere driver med er ikke sammenlignbart med produksjonen av de billige kopiene som finnes på markedet.

Bergesen røper at det, siden samarbeidspartnerne hennes nærmer seg pensjonistalder, er meningen at hun gradvis skal ta over mer og mer av driften av butikken, for til slutt å overta helt. Men selv om hun innehar et engasjement av dimensjoner kan hun ikke rekke over alt selv. Øverst på Bergesen sin ønskeliste for fremtiden står derfor en nøkkelperson å arbeide sammen med.

– Jeg trenger flere yngre samarbeidspartnere, men hvordan kan vi sørge for rekrutering til yrket når hverken arbeidstid eller inntektsnivå er konkurransedyktig i forhold til andre yrker? spør hun seg.

 


TRADISJON: Særlig i tidligere tider var bunaden et statussymbol, og rikdom skulle gjenspeile seg i plagget.

 

EN ANNEN utfordring hun påpeker er at altfor mange underprodusenter, på grunn av fordyrende salgsledd, sitter igjen med svært lav inntekt i forhold til hva kunden betaler for sluttproduktet.

– Vi må bygge opp hverandre i stedet for å bygge opp under svart arbeid. Det ligger en stor jobb foran oss med tanke på å profesjonalisere produsentene, samt å informere og gi bakgrunnshistorien til kundene, slik at de forstår hvor mye arbeid som ligger bak, og verdien et plagg som en bunad utgjør.

Det gode er at etter hvert som hun har tilegnet seg oversikt og kunnskap om bransjen ser den engasjerte bunadstilvirkeren også mange fremtidsmuligheter.

– Vi har for eksempel mange innvandrere som sitter på uvurderlig erfaring både med nål og tråd, og når det gjelder å se verdien av tradisjoner. Og kanskje vi kan vekke interesse hos ungdom gjennom arbeidsuker, eller utplassering fra skoler? Hva med en felles nettbase for bunadstilvirkere – en digital fellesplattform for næringsdrivende bunadstilvirkere? Det gjelder bare å få satt ideene i system og få dem gjennomført, ivrer Bergesen.

– Hva er drivkraften din?

En sjelden tenkepause oppstår.

– Skaperlyst kanskje? Min søster pleier å si «Jammen, vi er bare sånn vi!» Jeg har alltid vært veldig «potet» - initiativtakeren og fikseren, som snekrer, maler, syr og sylter.

På spørsmål om hva som er det kjekkeste med å drive sin egen arbeidsplass kommer svaret kjappere:

– Selvstendigheten! Å ha frihet til å styre min egen arbeidsdag er avgjørende for den helsemessige situasjonen jeg befinner meg i. Jeg synes vi har et helhetlig tilbud til markedet for tradisjonshåndverk, og jeg er stolt av å ha fått til alt dette, både utdannelse og firmastart, til tross for sykdomsbildet mitt. Drivkraften min har vel vært at jeg ville tilbake til arbeidslivet, fordi det gir meg verdi i livet. Tilhørighet, og anerkjennelse for det du gjør, er viktig for alle mennesker.

 


HÅNDVERK: Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når Catrine Bergesen syr bunad.

 

HOS ETABLERERSENTERET har Bergesen gått på etablererkurs, hatt individuelle samtaler med rådgiver, og deltatt på mange ulike frokostmøter.

– Det har vært vel anvendt tid. De imøtekommende, behjelpelige og kunnskapsfulle rådgiverne tilbyr gode og variable tema på frokostmøtene. Jeg har opplevd det som svært inspirerende å ha et sted hvor en kan treffe likesinnede - et senter som er tilgjengelig om det er noe en lurer på.

Bergesens tre beste råd til andre som ønsker å finne sin egen arbeidsmessige levevei er:

– Du må ha et brennende engasjement, være villig til å prioritere arbeid foran alt annet, og også innse at du for en periode kommer til å ha svært lav inntekt.

– Er konseptet ditt det samme nå som da du begynte å forme ideen din?

– Nei! Jeg skulle jo bare sy litt på deltid jeg, hjemme. Og nå sitter jeg her med en hel etasje, avslutter førtiåtteåringen, med et strålende smil som sier sitt om hva hun syns om utviklingen.

 

Du kan lese meir om Bjørnafjorden Bunad & Handverksloft på nettsiden:

 https://bjoernafjordenbunadoghandverksloft.no/index.html

Gründerne bak:

Bor det en gründer i deg også?

Vi hjelper deg i gang!

Se kursene vi tilbyr