Magiske Modalen

Liv-Anne Aanesen, iModalen AS

– Vi vil vise at små steder også har kraft i seg til å utvikle et velsmurt reiseliv, sier Liv-Anne Aanesen fra destinasjonsselskapet iModalen AS.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

– ETTER DEG!

Modalens fjellguide, Liv-Anne Aanesen, slår galant ut med armen og lar Etablerersenterets utsendte lede an over den siste knausen. Så er vi fremme. Og som hos alle andre hun har ført opp til fjellhyllen ved navn Slottet, bobler entusiasmen ut ørene også på journalisten, for synet som møter oss er overveldende.

– Opp fra enden av fjorden der ser du Storfjellet, og til venstre for det ligger Høganipa, informerer guiden med en stolthet i stemmen som bare en hjemmehørende kan oppvise.

Hornafjellet midt imot oss på den andre siden av Mofjorden har en nærmest loddrett fjellside ned mot det mørke vannet. Da vi våger oss frem for å kikke ned over kanten på den gresskledde berghyllen vi står på, ser vi veien slynge seg fremover fra tunnelen med det passende navnet Slottsporten.

– Helt der innerst i fjordarmen ser du bygden vår, Mo, peker Aanesen.

START: Kart mot målet.

DET HAR VÆRT en snørik vinter i Modalen, men nå står brøytepinnene høye og ranke i veigrøftene. I liene ovenfor den kronglete vestlandsveien derimot, er ikke farbarheten like vårlig. Mellom furutrær og brakebusker ligger fortsatt råtten «påskesnø» bastant og standhaftig, noe som gjør truger til et foretrukkent fottøy for enhver som våger seg av den tørre grå asfalten, og over den litt slunkne brøytekanten.

Det gjorde vi, og med Etablerersenterets journalist på slep tråkket modalingen Aanesen hjemmevant oppover i den grovkornede, hvite massen. Denne ruten har hun gått utallige ganger før. «Norges mest sympatiske topptur» kaller hun vandringen opp til Slottet, selv om benevnelsen kanskje passer aller best på sommerstid. 

Naturreservatet i Modalen er «hjorteland», og guiden Aanesen er som et wikipedia av kunnskap om lokal flora og dyreliv. Hun fortalte så levende at med litt visuell fantasi var det lett å se for seg kronhjorten med frue som sto og kikker på oss fra buskaset. Bortenfor oss, under det høye berget, pekte hun ut et område med fredet og uvanlig storvokst barlindskog. I en annen retning befinner landets vestligste naturlige granskog seg, datert 400 år tilbake.

VÅR: Vandring gjennom trolsk natur.

I DE JEVNLIGE pustepausene har den drevne guiden også engasjert berettet om historiske Gulating og fordums traseer over fjellet både fra Voss og fra Matre. Den glødende interessen hennes for livet i fortiden har ført til mange gode samtaler med gamlekarene i bygden.

Vi har hørt kjøttmeiser skvaldre, og vi har kjent på flyten som kommer når føttene tråkker og tankestrømmen stilner.

«Går det bra?» spurte guiden.

«Hmm?» mumlet baktroppen, idet en fot for femte gang trødde gjennom den kornete snøen. Den ene gangen måtte også en arm ned i det ustadige underlaget for å lirke løs fot og truge fra noen kampesteiner under snødypet.

Den litt anstrengende timen er likevel fort glemt nå da vi er vel oppe på Slottet og guiden brer ut en innbydende sitteduk midt i naturpanoramaet. Opp av sekken fisker hun to bokser vørterøl, og praktisk oppskåret lokal spekemat av spelsau, produsert av Heimelaga mat frå Pøylo.

– Jeg ønsker å gi gjestene smaksmessige opplevelser de ikke får alle andre steder. Spekematen lages her lokalt, og vørterølet er jo også spekket med b-vitaminer og annet påfyll som gjør godt etter turen opp, påpeker den spreke veiviseren, mens hun også selv finner en plass en plass for bakenden på sitteunderlaget.

BLID: iModalens fjellguide Liv-Anne Aanesen er rik på lokalkunnskap.

ENKELTPERSONSFORETAKET hennes, Aktiv i Modalen, er veletablert, men i 2018 var hun en av initiativtakerne til å starte et destinasjonsselskap i den vesle kommunen. For i dette lille nøtteskallet av en vestlandsperle har reiselivsbedriftene innsett at for å lykkes må en stå sammen. Ønsket om å oppnå gjennomslagskraft i mylderet av vestnorske reiselivstilbud, resulterte i selskapet iModalen AS.

– Mange bygder på Vestlandet har lignende verdier som Modalen. Forskjellen er at vi har tatt steget fra å bare snakke om hva som kunne ha vært gjort, til å virkelig gjøre det, kommenterer Aanesen.

Det hele begynte med bygdeutviklingsprosjektet «Liv og Lyst» i 2018, med Petter Arnesen i spissen. Ildsjelen dro i gang et næringsprosjekt rettet mot blant annet reiseliv, som fikk stor oppslutning i bygden. Dette førte tankene videre mot strategisk næringslivsutvikling, og mange spørsmål meldte seg. Hvordan starter vi? Hvem er kundene våre? Hvilke priser skal vi legge oss på?

– Det er viktig å finne riktige svar på slike spørsmål ganske tidlig. Dette året er jeg ansatt i en 25 prosent stilling som koordinator. I samarbeid med folk med kompetanse om næringslivsutvikling skal jeg levere en strategiplan for den videre driften for iModalen, forteller Aanesen.

– iModalen er på mange måter en forlengelse og spissing av Liv og Lyst. Jeg er den eneste som per i dag er ansatt, og for å lykkes med en reiselivssatsing som bærer seg over tid, er vi avhengig av at alle i samarbeidet rekker opp hånden og engasjerer seg.

BEKK: Det finnes ikke bedre tørstedrikke enn rent fjellvann.

DET FØRSTE driftsåret til iModalen var 2019. Det første koronaåret, 2020 ble labert, som for de aller fleste andre reiselivsbedrifter, men i fjor kom de i gang med nye produkter og nye samarbeidsavtaler.

– Vi samler reiselivsaktørene i Modalen, og utvikler næringen lokalt ved å markedsføre og selge oss samlet. Småbedrifter må dra lasset sammen, ellers så går det ikke på frem. Tilreisende kommer til Modalen for å oppleve naturen, mange vil gjerne overnatte, og mens de er her har de forventninger om å få spise god mat. Vi kompletterer hverandre. Ingen av oss kan levere alt, men sammen får vi det til.

Monica Skjelanger driver Modalen Pensjonat, Sigrun Dale og Kristin Nåmdal baker knallgod bakst i Låvebakeriet, Petter Arnesen tilbyr bobilplassering og teltplass hos Modalen Camping, og Mobryggja restaurant serverer middag – for å nevne noen.

– Vi har gullsmed, galleri, og spabehandlingstilbud. Coop er sentralt inne med sin dagligvarebutikk av det trivelige gamle slaget, og Modalen kommune står for trekkplasteret Bryggjeslottet, med basseng, bibliotek og bowlinghall, oppramser Aanesen.

Innsatsen til Elveeigarlaget vil hun også få nevnt. For i tidligere år var elven i Modalen et stort trekkplaster for tilreisende fiskere.

– Laksestammen døde ut på grunn av kraftutbyggingen i området. Elveeigarlaget har de siste fem-seks årene gjort et godt arbeid med å kalke og sette ut øyerogn. Nå ser vi at vandrelaksen kommer tilbake til elven vår, noe som er bra for oss alle, og også for reiselivet.

Modalen kommune får av Aanesen mye av æren for utviklingen av reiselivet i Modalen.

– Kommunen har reiseliv som en satsing på næringsplanen, og vi har et godt samarbeid. Utvikling av reiselivet er til nytte både i form av arbeidsplasser og for å skape en aktivitet som er bra både for modalingene og for de tilreisende. Vi hadde vel kanskje ikke hatt spise- og overnattingssteder her på dette lille stedet hvis det ikke hadde kommet besøk inn hit. Og nærbutikkene våre er også avhengige av denne ekstrainntekten. Alt fletter seg inn i hverandre.

NÆRT: Fjellhyllen Slottet er i sikte.

KONSEPTET «Cruise & Hike», som Aanesen serverer halvparten av i dag, er et samarbeid mellom iModalen og Rødne Fjord Cruise og Norway Mountain Guides.

– Modalen ligger kun en time fra Bergen sentrum med båt. Nå har vi laget et tilbud for maks ti personer om gangen. De får en pakke inneholdende båttur gjennom våre spektakulære fjorder, samt guidet fjelltur til Slottet.

Det blir et eksklusivt turisttilbud, tett på guide og tett på natur. Småskala bygder må tilby småskala turisme. Modalen er Norges nest minste kommune målt i antall innbyggere. Med kun 380 fastboende, fordelt på sentrumet Mo og grendene opp over dalen til Øvre Helland, må mengden tilreisende tilpasses det etablerte samfunnet.

– Modalen er ikke bygget for busslaster med turister. Slitasjen må ikke bli så stor at den skaper mistrivsel for innbyggerne. Vi som skal leve av turisme må også ha resten av innbyggerne med på laget. Vi selger den lokale naturen, hele lokalsamfunnet, og det er viktig at vi finner en balanse, i fellesskap, understreker gründeren, som også legger til at iModalen har møtt stor velvilje, både lokalt og regionalt.

I SEKKEN: Vel fremme byr fjellguiden Liv-Anne Aanesen på vørterøl og lokal spekemat.

TOBARNSMOREN er opprinnelig fra Haugesund, men etter 20 år som bygdejente innerst i Mofjorden, har hun, som hun sier selv, «tilpasset seg ganske bra». I tillegg til å drive aktivitets- og opplevelsesbedriften sin arbeider hun som oversetter og skribent av fagtekster, og er også utdannet yogainstruktør. Hun liker å få ting til å skje, og vervet som lokalpolitiker har hun grepet med glede.

– Jeg trives veldig godt, både med folkene her og naturen. Jeg liker nærheten til byen, men tenker aldri tanken at jeg ville ha bodd der. Modalen er hjemme, understreker hun.

Så stopper samtalen naturlig opp for en liten stund. En ørn sirkler over fjorden langt der nede, like over vannskorpen ser det ut til, og i stillhet nyter vi synet til den flyr bort, glidende på en nesten umerkelig vind.

– Modalen har en helt magisk natur. Å komme med båt innover den smale fjorden, til dette fosselandskapet med høyreiste fjellsider og lier på alle kanter, er for en tilreisende, kanskje oppvokst i paddeflate Nederland eller Danmark, en sjelsettende opplevelse.

Det er de utenlandske turistene som primært er iModalens målgruppe.

– Gjestene hjelper meg å se naturen vår fra en ny side, og det er både nyttig og interessant å få andres perspektiv på mitt eget bosted. Det er så mye som vi vestlendinger ser på som dagligdags, men som kan være mer enn fascinerende for en tilreisende. «Kan vi stoppe her?» spør de gjerne når vi er underveis. «Her?» undrer jeg, og så har de gjerne bare sett et rotveltet tre som de må se nærmere på.

TEAM: Liv-Anne Aanesen poserer på kaien sammen med Bjørn Eikefet (t.v.) Coop-arbeider og spekematprodusent bak firmaet Heimelaga mat frå Pøylo, samt Marwan Alwaka, Coop-arbeider og vikar i bygdens barnehage.

NÅR HUN har hatt med seg gjester på fottur i Stølsheimen eller til Otterstadstølen, som ligger i en liten dal ovenfor Mo, har hun fått spørsmål som «hvordan klarer du å få kofferten din med deg opp hit når du skal overnatte?» og «hvor er nærmeste legekontor underveis på turen?».

– Det finnes så mange virkeligheter, og det er spennende og lærerikt begge veier. En regnfull og litt røff dag for et par år siden hadde jeg med meg tre damer fra Paris. Til tross for at turen for dem føltes mer enn strabasiøs var de over seg av begeistring da vi kom ned igjen fra fjellet. Men jeg ble ikke helt klok på om den overstrømmende gleden kom av den fine turopplevelsen, eller om det rett og slett bare var ekstremt takknemlige for å ha «overlevd».

Aanesen ler.

– En skal ikke undervurdere hvor slitsomt det er å gå i terreng for dem som ikke er vant til det. God balanse må opptrenes, men for vestlendinger flest kommer den automatisk.

RO: Bryggen på Mo, en litt mer sommerlig dag.

ETABLERERSENTERETS rådgivende kurs holdt i Modalen satte Aanesen stor pris på. Læringskurven har vært bratt, men hun er stolt av alt iModalen til nå har fått på plass.

– Vi har fått til en god nettside og en samlende visuell profil som fungerer både innad og mot markedet. Tilbudet Cruise & Hike er utviklet og skal i gang med sin første ordinære driftssesong nå i mai. Jeg tror kombinasjonen med båtcruise fra Bergen sentrum, og en kort, men spektakulær fottur her i Modalsnaturen vil slå godt an i turistnæringen.

På spørsmålet om det er noe hun nå ser kunne ha vært gjort annerledes, og bedre, i oppstarten med å starte samarbeidsselskapet iModalen, har hun et kort innspill.  

– Jeg har tenkt på at vi burde ha satset på en fast ansatt gjennom hele perioden, fra oppstarten og de påfølgende årene, i stedet for å overlate oppgaver til et arbeidende styre. Det blir for liten fremdrift når vi skal holde i mange ekstra tråder i tillegg til å drive våre egne bedrifter. For vår bransje, reiselivet, er det viktig å vite hvem vi ønsker å ha som kunder, og så markedsføre i riktige kanaler. For å klare dette må vi ha gode samarbeidspartnere, og en person med god kompetanse når det gjelder markedsføring hadde vært nyttig å ha på laget.

RÅD TIL andre som går med lignende ideer som laget hennes i iModalen gir Aanesen gjerne. Det å forhøre seg hos forgjengere i bransjen er første tips ut.

– Å høre andres erfaringer fra lignende situasjoner kan hjelpe til så en ikke reproduserer feil. Hva ville de ikke gjort om igjen? Hvilken ansvarsfordeling fungerte for dem?

De neste rådene hennes er:

– Vær realistisk når du planlegger. Vær forberedt på at det tar tid å etablere seg, og at dere trenger mye drahjelp for å fremme planene deres. Og ikke minst: Ha lyst nok!

Sitteunderlag og tomgods pakkes i sekken, og trugene spennes på igjen for turen ned. 200 meter nedenfor oss har en seglbåt funnet veien innover fra Osterfjorden. Den siger stille fremover og skaper en vid pil i vannet bak seg. Kursen peker rett mot Mo. Vi håper at mange flere slike finner veien dit i årene som kommer, for folket i Modalen har mye å tilby sine besøkende.

Nettadressen til iModalen AS er www.imodalen.no