På klinikken sin i Bergen tilbyr Thea medisinsk hypnose på fem språk
Når man hører ordet hypnose, tenker de fleste på folk som gjør ting på en scene. Psykolog Thea Feigenbaum jobber med noe helt annet. På klinikken sin i Bergen tilbyr hun medisinsk hypnose på fem språk.
– Det er den største misforståelsen, at pasienten ikke har kontroll eller blir styrt, sier Thea Feigenbaum. Det driver ikke medisinsk hypnose med. Alt kommer fra pasienten selv og man kan hente ut egne ressurser sammen med behandleren.
Hun snakker rolig og sitter stille i stolen. Det er hendene som beveger seg. De former noe i luften foran henne, som om hun holder det hun forklarer.
Hypnose har en lang historie i medisinen, forteller hun. Etter hvert ble den underholdning på scenen, misbrukt og misforstått og da forsvant den ut av sykehusene og psykologien. Nå er den på vei tilbake, mener hun.
Arbeidet krever mye av behandleren. Hun følger med på pust, holdning og små tegn som pasienten selv ikke merker. De som driver med medisinsk hypnose, tar derfor sjelden mer enn tre pasienter om dagen.
Hva skjer egentlig i en time?
En behandling begynner med en gratis infosamtale for den som er nysgjerrig. Den første timen går hun grundig gjennom sykehistorien og hva pasienten sliter med. Hun er like opptatt av styrkene til pasienten. Deretter tester de forsiktig hvordan pasienten responderer på å gå inn i transe.
Selve tilstanden sammenligner hun med noe de fleste kjenner: flyt, dagdrømming, det å være helt oppslukt av en film.
Etter timen får pasienten med seg et opptak på rundt et kvarter, laget for det hun eller han jobber med. Det kan pasienten lytte til hjemme mellom timene.
– Det skal føles behagelig og trygt. Og du har alltid kontroll.
Hypnosen står ikke alene. Den er en del av et behandlingsløp, og behandleren må kunne de andre terapiretningene godt og være godt trent i metoden.
– Det er jo ikke en mirakelkur som fikser alt, og det skal det heller ikke være. Det er ingen behandling som er det.
Arbeidet krever mye av behandleren. Hun følger med på pust, holdning og små tegn som pasienten selv ikke merker. De som driver med medisinsk hypnose, tar derfor sjelden mer enn tre pasienter om dagen.
Thea er gudbrandsdøl, og det hører du. Likevel har hun bodd mesteparten av livet utenfor Norge. Hun flyttet ut da hun var ni år. Senere studerte hun internasjonal politikk og EU-rett i Frankrike, bodde en periode i Berlin og jobbet i akademia og for internasjonale organisasjoner.
I dag snakker hun gudbrandsdalsdialekt, men i behandlingsrommet bytter hun til engelsk, tysk, fransk eller spansk, alt etter hvem som sitter i stolen.
Ett ønske har hun hatt hele livet.
– Jeg ville alltid bli kliniker, helt fra jeg var barn.
I 2016 kom hun til Bergen for å studere psykologi.
– Da visste jeg at det var nå eller aldri.
Det er ti år siden nå. Hun kaller Bergen verdens beste by.
Gjennom studiene og etter studiene jobbet hun først i Helse Bergen.
– Jeg har alle der å takke for den erfaringen jeg har fått. Uten dem hadde jeg ikke vært her i dag.
Hun kommer fra en familie med musikere, og rytme har alltid betydd mye for henne. Hun har også lenge vært interessert i anestesi. Da hun oppdaget medisinsk hypnose, falt bitene på plass.
Videreutdanningen tok hun ved Det medisinske universitetet i Wien. Den gikk over flere år med helgesamlinger, så hun pendlet og betalte alt selv. Andre tilbød kortere kurs, men hun ville gjøre det skikkelig, og hun ville ta det på tysk. På samlingene satt hun sammen med spesialister fra hele verden og alle de medisinske fagfeltene.
– Og så jeg, som liten kliniker fra Bergen.
Tanken på egen praksis hadde ligget der lenge. Så fikk hun en sønn, og hun fikk lyst til å vise ham hva som er mulig, og til å få mer fleksibilitet i hverdagen.
– Det er godt å vite hva du vil, hva som er målet ditt. Men du må time det riktig. Ikke vente for lenge, men heller ikke begynne for tidlig.
I 2024 registrerte hun MEDHYP. Så brukte hun tid på å få alt på plass: sertifisering, systemer og avtaler. I april 2026 tok hun imot sin første pasient.
Det var ikke et enkelt valg. Thea har alltid vært en forkjemper for det offentlige helsevesenet, og det er hun fortsatt.
– Jeg måtte ta den avstikkeren ut for å bygge opp klinikken jeg har lyst til å drive.
Hun gikk fra en fast stilling til enkeltpersonforetak. Systemer skal på plass, og det er mye nytt å lære. Som psykolog er hun heller ikke vant til å selge seg selv.
– Det er en større risiko på mange måter, men den er verdt det. Jeg vil si det er mer spennende enn vanskelig.
Heldigvis har hun ikke vært alene på veien og MEDHYP knyttet seg til Agonklinikken tidlig. Når du starter som kliniker alene, trenger du at pasientene finner veien til deg.
– Om det var skjebne eller flaks, vet jeg ikke.
Hun har ikke gjort det alene. Psykologkollega på kontoret har vært en viktig sparrepartner. Det samme har nevrologen i Wien, veilederen på smerteklinikken, oppstartslosen i banken og regnskapsføreren på Nesttun.
– Det er ikke et one woman show. Det hadde aldri gått. Og det er heller ikke å anbefale.
Logoen tegnet hun selv. Den er inspirert av Wiener Werkstätte, med strenge bokstaver i en svart ramme, og den samler reisen fra Wien til Bergen i ett bilde.
Nå har hun tatt markedsføringskurset hos Etablerersenteret. For en psykolog er markedsføring en balansegang.
– Du må tenke veldig etisk rundt det. Det handler mest om å informere om at det finnes, og at det kan være en god idé å prøve hvis man sitter fast.
Logoen tegnet Thea selv. Den er inspirert av Wiener Werkstätte, med strenge bokstaver i en svart ramme, og den samler reisen fra Wien til Bergen i ett bilde.
Drømmen er å bli klinikken for internasjonale pasienter i Bergen. Byen har mange tilflyttere, og hun kjenner selv hvordan det er å bo i et land som både er hjemme og ikke.
– Bare det å kunne møte en klinisk psykolog som snakker morsmålet ditt og vet noe om hva det vil si å måtte integrere seg i et nytt land, kan være en god ting.
Navnet MEDHYP er nå beskyttet, og på sikt kan det bli flere som jobber i klinikken.
– Det er der gudbrandsdølen kommer fram. Du skal legge en grunnmur solid som Rondane og gjøre det skikkelig.
Ikke jobb alene.
Finn dine folk. Suksess blir ikke til i isolasjon, og ikke over natten.
Thea Feigenbaums tre råd til andre som vurderer å starte for seg selv:
1. Bygg langsiktig og grundig. Gode ting tar tid. Men vær våken, og vær klar til å satse når tiden er inne. Ha både det kortsiktige og det langsiktige i hodet samtidig.
2. Ikke jobb alene. Finn dine folk. Suksess blir ikke til i isolasjon, og ikke over natten.
3. Deleger det som kan delegeres. Fokuser på det du er god på, og lær underveis.
Medhyp hjemmeside
Tekst og foto: Thomas Digervold,
Det er brukt KI i arbeidet med deler av artikkelen.