Huset med de knuste flaskene
Under sjøhuset på Villa Brattholmen ligger tusenvis av knuste glassflasker. For hundre og femti år siden tappet de brennevin her. I dag bor Marie Titland Danielsen i hovedhuset, og driver det gamle handelsstedet videre på sitt eget vis.
Marie Titland Danielsen tar imot i første etasje. Hun har på seg en storstripet skjorte i rosa og rød. Fargekombinasjonen er frisk og kul. Jeg tenker at den skjorten kunne vært inspirasjon for et av rommene i huset.
Hun smiler lett og mye. Vi havner fort i de store spørsmålene. Om valg, om livet, om hva som er godt nok.
Chris kommer forbi, med arbeidsklærne på og med en to-do-liste for dagen. Vi rekker å hilse før han er på vei ut døra.
Marie og Chris flyttet inn i Villa Brattholmen i november 2020. Da var yngste gutt Laurits fem uker gammel. Nå er han snart fem år, mellomste Albert er syv, og eldste Georg er ti.
Marie og familien har funnet drømmeplassen sin på Sotra, og med det en ny foretningside.
Villa Brattholmen var Sotras port til Bergen i generasjoner.
Herfra gikk fergene til byen. Her lå postkontoret. Her drev de handel med varer som kom sjøveien fra hele Vestlandet.
I hovedhuset drev de gjestgiveri. I sjøhuset var det destilleri og brennevinsutsalg. På tomten sto det en stall. I 1915 brant stallen ned, og de bygget en kjeglehall i stedet, for de tilreisende som ville spille en runde mellom transportene.
Under sjøhuset ligger det tusenvis av knuste glassflasker. De har ligget der siden slutten av 1800-tallet, under en gammel steinmur som man kan gå ned i ved fjære sjø. På den tiden var det ingen avgifter på brennevin i Fjell kommune. Folk kom fra hele kysten for å fylle opp lagrene sine. I sjøhuset tappet de flaskene på nytt. Noen av dem knuste og kastet de der. I dag er hele miljøet vernet gjennom kommuneplanen. Ikke bygningene hver for seg, men helheten. Kommunen, fylkeskommunen og Kulturminnefondet har gitt tilskudd i flere runder for at det gamle handelsstedet skal bevares.
– De har vært veldig flinke til å forklare oss hva som har vært her, sier Marie. – Vi har en kontaktperson i kommunen som er dyktig.
Marie er fra Sotra. Chris er fra Sunnmøre. De møttes, fikk barn, og flyttet en periode til sentrum.
– Vi trodde vi skulle bli værende der, sier hun. – Men savnet etter sjøen ble for stort.
Begge er oppvokst med sjøen tett innpå. De ville tilbake. Hus i sjøkanten, båt, plass til gutter som kunne bade om sommeren.
Da søsteren hennes, som jobber som helsesykepleier, kjørte forbi Villa Brattholmen på et hjemmebesøk, ringte hun umiddelbart.
– Marie, jeg har funnet det perfekte huset for deg.
De dro ut samme uken. Mellomste gutten Albert lå nyfødt i bilstolen. De satt i halvannen time hos selgeren og pratet om alt og ingenting. De falt pladask.
Så tok det tre år.
Selgeren var ikke mentalt klar. Marie og Chris kjøpte hus i byen i mellomtiden, prøvde å slå seg til ro. De fant aldri roen. En dag tok Marie telefonen til megleren, bare for å høre hva som skjedde.
Den telefonen reddet det hele. De fikk tid til å forberede seg økonomisk før huset gikk ut på markedet.
– Mye skjer av en grunn, tror jeg.
Marie startet Instagram-konto samme uken de tok over. Det var 2021, pandemi, og oppussingskontoer gikk viralt.
– Jeg ville vise frem huset, og jeg er glad i interiør. Jeg liker å pynte og dulle.
Det ser man i hele hovedhuset. Gangen har rosa småmønstret blomstertapet. Toalettet har jungeltema med aper og store blader. Stuen har mørkt tapet med klatreplanter og hvite blomster. Det høres mye ut, men det føles akkurat passe.
– Jeg elsker jo grønt som du kanskje husker, sier hun og smiler.
Hos Etablerersenteret tok Marie kurs i digital markedsføring med kursholder Janne. Deretter hadde hun en veiledningstime med rådgiver Thomas. En av tingene de jobbet med var hjemmesiden til Villa Brattholmen. De endte med å ta utgangspunkt i fargene fra rommene og bruke dem i markedsføringen også. Det ble en rød tråd gjennom alt sammen.
Rommene i Villa Brattholmen er store, høye og luftige. Vinduene er gamle og sprossede, med utsikt mot sjøen. Fra et av dem ser man rett ut på et apetre som vokser i hagen, kajakken som ligger klar, og båthuset nede ved kaien. Det minner meg om ærverdige bygårdsleiligheter i Bergen.
I dag leier Villa Brattholmen ut leiligheten i andre etasje med fire soverom og alkove, plass til elleve eller tolv gjester. Kjeglehallen leier Dale Oen Academy på årsbasis. Badstuen booker gjester gjennom Hei booking-systemet.
I hagen står bålpanne og benker. Kajakkene ligger klare. På kaien nedenfor kan gjestene trekke teiner og få opp krabber. Brattholmen som øy ligger rett over sundet, og de fleste ror dit på ti minutter.
Marie forteller om selskaper de har hatt. Sekstiårsdager, sytti, åtti. Jubileum. Bryllup. Bedriftssamlinger. Julebord.
– Bryllup er kanskje det plassen kler aller best.
For catering samarbeider de med Øygarden Catering, et par som startet omtrent samtidig med Villa Brattholmen.
Familie og venner har hjulpet mye. Marie sin far kastet skiferstein da de skiftet taket. Moren har malt kjeglehallen. Alle har vært i sving.
Dette er utsikten fra badstuen på Brattholmen, den kan leies gjennom Heit sitt bookingsystem
Book badstue her!
Den nyeste drømmen ligger i sjøhuset. Det er en gammel sjøbod ved kaien, et eget bygg på tre hundre kvadratmeter som venter på å bli noe.
Marie ser for seg selskapslokale i første omgang. Så, kanskje på lengre sikt, en liten kafé i første etasje. Sesongåpent, ikke fullisolert, ikke bolig. Bare noe folk kan komme innom, ta et glass, sitte litt.
Og hun har en idé for gulvet der de knuste flaskene ligger. – Hvis vi legger en glassplate i gulvet, kunne folk sett rett ned på alle flaskene. Da får vi vist historien på en kul måte.
Det ligger noen år frem i tid, og det får så være.
– Man må huske at man ikke er så gammel at man ikke har lov til å vente noen år.
Tønner med både det ene og det andre har viktige for Brattholmen som handelssted.
.
Det vanskeligste er å kombinere småbarnsliv med et prosjekt som aldri blir ferdig.
Marie jobber som eiendomsmegler ved siden av. Chris jobber offshore, med fri når han er hjemme. Mesteparten av den friheten blir spist opp av huset.
– Dette er ikke feriene vi hadde hatt om vi hadde flyttet inn i en enebolig fra 2015. Men vi trives med det.
Perfeksjonismen kommer og går. Chris blir tynget av det som ikke er ferdig. Marie tar det litt lettere.
– Jeg har lært meg å si at dette er godt nok. Det er kanskje det viktigste jeg har lært.
Hun har tenkt mye på det. Lykkejaget. Om at man aldri blir fornøyd hvis man alltid skal forbedre.
– Vi har mye. Ungene har det bra. Vi har skapt et liv med fleksibilitet. Det er det viktigste.
Det siste er kanskje det de er aller mest stolte av. At de gjennom fem tunge år ikke har gått i dørken. At de fremdeles er en stødig familie. At de begynner å kunne bare vedlikeholde.
– Det var ikke en enkel jobb å komme dit vi er i dag. Men det er heller ikke gitt.
Jeg kjenner på roen her inne. Den man får når man er så nær sjøen.
Det er den samme roen gjestene kommer for.
Marie har tenkt mye på det evige lykkejaget. Om at man aldri blir fornøyd, hvis man alltid skal forbedre.
– Jeg har lært meg å si at dette er godt nok. Det er kanskje noe av det viktigste jeg har lært.
Marie sine tre råd til andre som vurderer å starte for seg selv:
1. Spør noen som har gjort det før. Det er tungt å lære alt i starten. Særlig økonomi og regnskap. Ta enkle basiskurs. Du får mye igjen for det.
2. Vær åpen for hjelp fra folk rundt deg. Delegere ut der du kan. Har du en onkel som er revisor, spør. Har du en niese som er flink på Instagram, spør. Folk vil gjerne hjelpe hvis du spør om noe de er god på.
3. Vær innstilt på at du må gjøre mye selv. Ingenting kommer gratis. Du må jobbe på kveldene. Men du kan jobbe smartere enn du tror, ta i bruk gode hjelpemidler der det er mulig.
Villa Brattholmen hjemmeside
Tekst og foto: Thomas Digervold
Det er brukt KI i arbeidet med deler av artikkelen.