Blomsterbling
– Jeg lager smykker, hårpynt, kunstneriske dekorasjoner og interiørprodukter, og jeg tar imot spesialbestillinger og lager produkter av kunders materialer. Det er utrolig givende å lage meningsfulle, funksjonelle ting ut fra andres ønsker, sier Liisberg smilende.
Tekst og foto: Irene R. Mjelde
JULIE LIISBERG hadde mye affeksjonsverdig smykkeknask liggende, som hun gjerne ville ha vist frem, men hun var ferdig med å bekle seg selv i det minnerike juggelet. Løsningen ble å dekorere dolokket med dem og dekke det hele med kunstharpiks.
– Jeg fikk mye skryt for det lokket, men overflaten ble for ruglete og ukomfortabelt da tvillingjentene mine vokste til, og vi trengte dolokket som sitteplass under våre kvelds- og morgenritualer på det vesle badet, forteller den kreative bergenseren.
Nå ligger dolokket i boden, på vent for senere tider. I stedet lar hun kreativiteten blomstre på lignende, og samtidig ganske annerledes, måter. Det som startet som hobby i 2018 kan hun nå se for seg som en fremtidig yrkesvei, og siden da har hun utviklet og profesjonalisert et konsept som hun per i dag er den eneste i Norge som utfører. Under firmanavnet KNASK selger hun de lekreste håndlagede produkter, dekorert med ekte blomster og planter.
– Etter hvert håper jeg å kunne tilby et bærekraftig verksted, der kunder kan ta med sitt eget sentimentale «skrot», for å selv forvandle det til noe nyttig og dekorativt som de kan bruke i hverdagen.
INTERIØR: Julie Liisberg viser frem en nesten ferdig bordplate.
HELT SIDEN barndommen har Liisberg elsket å klippe og lime – alt fra collage og bursdagskort, til musikalske potpurrier. Hun er svært fascinert av skeiv kultur, og da spesielt dragartisters måte å utfordre kjønns- og skjønnhetsnormer, ved å bruke materialer på nyskapende vis, for å lage noe unikt, lekent og glamorøst. De første KNASK-produktene laget hun av regnbuefarget smågodt og tørket frukt. Den særdeles særegne ørepynten og smykkene ble gitt som gaver, brukt som premier, eller solgt til inntekt for veldedige formål.
– Jeg har det med å tenke at jeg, ved å selge produktene jeg lager, finansierer en kostbar hobby. Det er muligens en typisk kvinneting, å innbille seg at arbeidet en gjør ikke er verdt penger, funderer hun.
Først i 2024, da en kollega som fikk et smykke i gave, insisterte på å få kjøpe flere, snek det seg inn en tanke i henne om at det hun laget kanskje kunne være produkter som var verdt å selge.
UNIKE: Kunder får spørsmål om smykkene deres virkelig er laget av ekte blomster.
KREATIVITETEN bobler stadig i gründeren, men for å gjøre bedriften sin flytende og bærekraftig på alle plan søkte hun hjelp hos Etablerersenteret.
– Ved rådgivningssenteret deltok jeg på etablererkurs og markedsføringskurs, og jeg har også planer om å få med meg økonomikurset. Kursene deres er helt supre. Flinke veiledere forklarer på en forståelig og motiverende måte, uten at en blir overveldet, både når det gjelder generelle bedriftsspørsmål og spørsmål spesielt rettet mot hver enkelt deltakers prosjekt.
Kursdeltakerne inspireres til å lære av, og bruke hverandres ressurser.
– Blant annet bytter jeg nå tjenester med en fotograf jeg møtte på kurset, og en annen har bedt meg designe KNASK til en stor fest, forteller Liisberg.
– Etablerersenteret har proffe, erfarne rådgivere som er genuint interessert i å hjelpe, og i de individuelle veiledningssamtalene har jeg fått mange nyttige, konkrete tips. På få minutter hjalp markedsføringseksperten meg å rydde opp i Facebook og Google-innstillinger, som jeg selv har knotet med i månedsvis. Nå har jeg kontaktet henne igjen for å få hjelp til å profesjonalisere markedsføringen for bedriften min.
SIST HØST skrev Liisberg masteroppgave i anledning studiene i musikkterapi. Temaet var helt i hennes ånd; aktivisme, kjønn og normer. Som avkobling etter intense skrivedager produserte hun KNASK-bling i alle varianter.
– Da masteroppgaven var levert åpnet jeg nettbutikken min, KNASKshop.no. Jeg har også fått innpass med produktene mine i enkelte butikker. Det som startet som en eksperimentell hobby er nå en skikkelig bedrift, som jeg håper å kunne ha som deltidsjobb.
Trettiåtteåringen har mange ulike arbeidserfaringer. Hun har nå en deltidsstilling som forskningsassistent på Senter for kjønnsforskning ved Griegakademiet – Universitetet i Bergen. Tidligere har hun blant annet jobbet på Vinmonopolet, stått i bar, og vært flyvert.
– Som flyvertinne ble jeg kjent som hun som lagde kollasjer av spyposer. Jeg elsker å lage noe kult av det som ingen forventer skulle kunne bli kunst av.
Flytrubadur kan denne damen også titulere seg som.
– Jeg overtalte ledelsen til å leie inn et flygel, og så lagde jeg show på ruteåpninger, julebord og andre arrangementer. Utrolig gøy! mimrer Liisberg.
TRANGT: Per nå produseres det KNASK-produkter ved en liten pult i Julie Liisberg sin stue.
NYLIG fikk gründeren høre: «Av alle de syke prosjektene dine, er KNASK det beste.» Hun ønsker å vise at det går an å lykkes ved å bruke sine egne ressurser, og gjerne det som omverdenen oppfatter som svakheter.
– Jeg kan nok oppfattes som litt vimsete og rotete, men fremsiden av de «negative» egenskapene er at jeg legger merke til små detaljer som mange andre ikke får med seg. Det er så enormt mye jeg har lyst til å lage, og jeg får så mange ideer at det blir helt overveldende til tider. Jeg vet at jeg har mye kunstnerisk potensiale i meg. Målet er å bli bedre strukturert.
Foreløpig er «verkstedet» en liten arbeidspult i en krok av stuen. I mangel av skikkelig avtrekksvifte over arbeidsbordet, må Liisberg bruke gassmaske under limeprosessen og bruke den påfølgende natten til å lufte ut.
– Slik det er nå, er ikke bedriften min bærekraftig nok. For lite plass, og det at jeg må pakke opp og ned utstyr, gjør arbeidsprosessen tungvint og lite effektiv, og som alenemor har jeg i praksis bare et par ledige timer på kveldstid der jeg virkelig kan fokusere på dette arbeidet. I fremtiden ønsker jeg å kunne fordype meg i større prosjekter, ha avtrekksvifte og arrangere workshops.
– Hva er drivkraften din?
– Det at jeg lager noe unikt. Jeg brenner for å demonstrere at det går an å lage, og å være, noe helt annet enn det som forventes. Helst vil jeg lage ting som kan brukes til noe, og jeg syns det er gøy å utfordre konvensjoner rundt hva som er skjønnhet. Jeg liker å ta noe som er veldig enkelt og gjøre det elegant, som en hyllest til alt jeg har lært av dragqueens og skeiv kultur. Min erfaring er at jo gøyere en har det, jo bedre blir resultatet.
ETABLEREREN bak KNASK storkoser seg med å dele ideer og diskutere med kunder og andre interesserte.
– Jeg møter så mye begeistring. Kunder finner meg på Instagram og spør om jeg kan lage det ene og det andre, ofte med blomster fra deres egen hage. Gjennom arbeidet blir jeg kjent med mange flinke, flotte folk. Utfordringen er at gründerarbeid kan bli litt ensomt. Det tar mye tid, og det føles som om jeg aldri har helt fri, siden det alltid er noe som burde gjøres eller forbedres.
– Hva er du mest stolt av når det gjelder bedriften din?
– At jeg gjør alt selv, og at den lekne, normkritiske og litt skamløse tilnærmingen bevares i det jeg lager, til tross for at KNASK har utviklet seg i profesjonell retning.
– Hva er dine tre beste råd til andre som går med tanker om å starte egen bedrift?
– Jeg syns det er vanskelig å råde andre, siden jeg foreløpig er en såpass uerfaren gründer selv, men jeg prøver:
1. Sats på noe som allerede er hobbyen din, for det er ikke sikkert du får tid til så mye annet.
2. Meld deg på etablererkurs! Selv om det finnes all verdens tips tilgjengelig, og KI kan svare på mye, er det utrolig greit å både få den viktigste informasjonen servert på en strukturert, interessant og interaktiv måte. På kurs får du også mulighet til å «brainstorme» ideer med ekte mennesker, både erfarne veiledere og drømmere i lignende situasjoner.
3. Hvis du har mulighet så overlat oppgavene du er dårligst på, eller hater mest, til andre som har dem som profesjonalitet og er gode til det.
BLOMST: Julie Liisberg plukker valmuer like utenfor ytterdøren.