Sirkusakademiet
Instruktør: Rūta Kiverytė
– Sirkus er toppidrett i kunstform – levende underholdning på sitt aller, aller beste, avgjør Jeanette Smørdal, daglig leder ved Cirkus Balance.
Tekst og foto: Irene R. Mjelde
Det ser så lekende lett ut. Femten jenter, noen små og noen litt større, balanserer, klatrer og snurrer. Ved å vikle fotsåler inn i lange «sjal», eller «tissues» som henger fra det høye studiotaket, og dra seg oppover for stadig nye tak, entres det barnekropper metervis opp i luften. Andre steder i salen testes det ut etthjulssykler, rokkeringer og balansebrett.
– Nå er det tre minutter igjen av frileken, roper instruktør Ida Breivik.
– Etterpå skal vi leke pyramideleken.
En halvtime senere, etter mye kroppsstabling og dempet fnising, takker elevene for dagen og summer seg fredelig ut døren, mette av inntrykk, aktivitet og kroppsbeherskelse.
LEDER: Jeanette Smørdal holder balansen i Cirkus Balance.
CIRKUS BALANCE AS åpnet dørene høsten 2024, men forløpet til sirkusskolen startet allerede i 2011, som et prosjekt under Fyllingsdalen Teater, og etter initiativ fra Jeanette og Jasmine Smørdal. Søstrene Smørdal er døtre av sirkusdirektør og -artist Jan-Ketil Smørdal, som siden 1989 har turnert i inn- og utland med sitt Cirkus Agora.
– En kan vel si at vi fikk sagflisen inn med morsmelken, smiler Jeanette Smørdal (39), daglig leder i Cirkus Balance.
– Min søster og jeg turnerte sammen med sirkuset hvert eneste sommerhalvår, gjennom hele barne- og ungdomstiden. Etter denne oppveksten bærer jeg med meg en dyp lidenskap både for kunstformen og kulturen den representerer.
Søstrene trengte ikke gjøre som sin far, å spenne opp tau mellom epletrærne hjemme på gården for å lære seg luftakrobatikk, og som 16-åring, rømme fra bygda med et omreisende sirkus. Som barna til selveste sirkusdirektøren kan en vel si at jentene havnet i manesjen med smørsiden opp.
– Minnene som sitter aller sterkest er stemningen, og samholdet mellom artistene. Som tiåring snakket jeg sju ulike språk. Noen av dem er nå glemt, men nysgjerrigheten til andre mennesker og kulturer er fortsatt med meg.
Sirkuslivet er en form for «nomadeliv», der en må skape ny infrastruktur hver eneste dag. Det har gitt Jeanette en solid dose arbeidsmoral.
– Været serverer gjerne regn, slaps og tele i jorden. Sirkustelt og utstyr skal pakkes opp og pakkes ned, en reiser videre og gjentar, dag etter dag. Det er tungt arbeid, men alt er verdt det idet en klarer å begeistre og skape magi i manesjen i de to timene en forestilling varer.
Jeanette forteller med smittende iver i stemmen og glød i øynene.
– Forventningen, spenningen, magien – luktene, og støvet av sagflis i luften. Og sukkerspinn og popcorn. Den trauste grusbanen, der bygdens unge spiller fotball om ettermiddagene, er forvandlet til noe helt magisk. Og dagen etterpå er det vekk.
LUFTIGE SVEV: Fulltidsarbeidende luftakrobat og instruktør Ida Breivik (22) startet som elev hos Jeanette Smørdal for elleve år siden.
– Jeg anser meg så utrolig heldig som kan tenke på meg selv som sirkuspionér. Å få være med på å bygge opp sirkusmiljøet i Norge, er uvirkelig, og enormt kult.
FOR Å SATSE større og mer profesjonelt med den allerede etablerte sirkusskolen, var det nødvendig å opprette et eget selskap. Da gründerideen Cirkus Balance ble formet og formelt etablert høsten i fjor, hoppet Jeanette av en karriere innen finans, for å starte et sirkuskompani med ideelt formål. Nå følger hun barndomsdrømmen.
– Vi så behov for et miljø som virkelig løfter sirkus som kunstform. Cirkus Balance ble et svar på dette, redegjør Jeanette.
– Helt siden vi startet sirkusskoleprosjektet for 14 år siden, har ønsket vært å skape en inkluderende arena der barn, unge og voksne kan oppleve mestring, fellesskap og kunstnerisk utfoldelse. Vi skaper, formidler og underviser sirkus som scenekunst, for å spre denne kunstformen som vi er så glade i.
Cirkus Balance tilbyr semesterbaserte kurs og workshops for barn i alle aldre, fra seks til 99 år. Artistene opptrer på eventer og festivaler, og bedriften produserer sceniske sirkusforestillinger – både profesjonelle produksjoner, og forestillinger der barn og unge deltar aktivt som medskapere.
– Selve opplæringskonseptet for nybegynnere er det samme som vi hadde da vi var en del av Fyllingsdalen teater. Vi underviser bredt i de grenene vi har kompetanse i, og lar eleven selv få gjøre et dypdykk i hvor de finner sin sterkeste interesse og indre motivasjon, forteller Jeanette.
– Elevene som nettopp gikk hjem, var alle jenter. Hvor er guttene?
– Vet du, det lurer vi også på. I sirkusmiljøene andre steder i Europa er kjønnsfordelingen mye jevnere, men innen all scenekunst i Norge er guttene i mindretall. Vi ønsker veldig gjerne flere gutter inn i elevgruppen vår.
I TISSUE: Luftakrobat Ida Breivik og daglig leder Jeanette Smørdal.
FENOMENET – mennesker som samles for å observere andre menneskers talent – er eldgammelt.
– Når en har funnet noe som er personlig, rørende og fantastisk, så ønsker en å vise det til andre. Enhver artists mål er å overgå publikums forventninger. De skal sitte der på benkene, alltid med en liten nerve. «Kan dette gå bra?» Jeg kjenner ingen sirkusartister som ikke pusher sine egne grenser til det maksimale, utbryter Jeanette.
Hun påpeker at språkbarrierer er fraværende i sirkussammenheng. Sirkusskolen har alltid med en norsktalende instruktør i undervisningstimer med unge elever, men de har også instruktører fra Ukraina, Romania og Litauen, som alle har drevet med sirkus i sine respektive land.
– Fordelen med dette er at vi får lærdom, og innblikk i undervisningsmetoder, fra deres land. Som barn fikk jeg undervisning av mange ulike instruktører. Ingen av dem kunne norsk, men det var aldri et problem. Vi fant ut av ting underveis.
I tillegg til Jeanette Smørdal, er Ida Breivik, Ariel Andersen og Rūta Kiverytė faste ansatte ved Cirkus Balance. I tillegg har de med seg flere instruktører og artister som arbeider på engasjement.
Drivkraften deres er enkel:
– Sirkus er for alle. Som kunstform har sirkus en umiddelbar, inkluderende kraft. Den treffer mennesker uavhengig av alder, bakgrunn, språk, funksjonsevne eller sosial status, slår Jeanette fast.
CONTORTION: Slangemennesket Rūta Kiverytė (29), fra Litauen, har vært en del av gjengen i Cirkus Balance i to år.
DERES ALLER FØRSTE helprofesjonelle forestilling som eget kompani, fikk navnet Elements.
– Forestillingen hadde premiere i mars i år, i våre egne lokaler på Minde, og ble en utrolig spesiell opplevelse. Det føltes som et slags gjennombrudd – en bekreftelse på at vi virkelig har bygget noe eget. Nå ser vi frem til å ta Elements med ut på turné og dele den med flere. Også i utlandet. Vi har gode nettverk utover i Europa så det skal vi få til.
Vårens andre forestilling var et prosjekt som gikk langt utover scenekunsten. Cirkus Balance samlet 20 av sine egne unge elever, og 16 barn og unge som kom helt fra Odesa i Ukraina. Forestillingen Ensemble ble vist i Fana kulturhus i juni, og tre utsolgte forestillinger høstet stående applaus.
– Det ble en sterk opplevelse – både for oss som arrangører, for deltakerne og for publikum. Å se hvordan språkbarrierer og kulturelle forskjeller forsvant gjennom faget, var rett og slett magisk. Det minnet meg på hvorfor vi gjør dette.
Fremtidsmålet er å gjøre Bergen til et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for sirkus som scenekunst.
– Vi har etablert en solid infrastruktur for sirkus i Bergen, og har ambisjoner om å utvikle et nasjonalt kompetansesenter. Det skjer mye positivt innen sirkus i Norge, men her er fortsatt et stort uutnyttet potensial. Vi trenger ikke å se lenger enn til våre svenske naboer for å finne en helt annen anerkjennelse av sirkus som scenekunst. Det inspirerer oss til å løfte Bergen, og Norge, til et nytt nivå. Sirkus er en for fantastisk kunstform til å ikke la den blomstre, også i vårt land.
Gode samarbeidspartnere og støttespillere er med og heier sirkusskolen fremover.
– Nylig fikk vi vite at vi er kommet med på bybudsjettet. Å se at arbeidet vårt verdsettes, er noe som vi er veldig takknemlige for, understreker sirkuslederen.
– Vi har fått en helt nydelig vind i seilene. Vi vet hvor vi vil, men ingenting skal gå på bekostning av den kulturen vi nå har skapt her hos oss. Vi skal bli et nasjonalt sirkuskompetansesenter, men vi må gjøre det i vår takt, slik at vi beholder og bevarer det vi har bygget opp frem til nå.
SAMARBEID: Instruktør og luftakrobat Vilde Kivijärvi Hals (18) øverst i ringen. Fra venstre: Ida Breivik, Jeanette Smørdal og Rūta Kiverytė.
JEANETTE har lagt bak seg tiden som trapesartist, og er nå den som holder trådene samlet hos Cirkus Balance. Hun administrerer, fakturerer, innhenter midler, og leder og sikrer innhold i produksjoner i henhold til visjonen. Utstyr skal kontrolleres, repareres og sertifiseres, og elever skal undervises og følges opp.
– Jeg kan gjerne være sliten etter en dag med kontorarbeid, men etter fire ettermiddagstimer med undervisning av elever, kommer jeg hjem med en boost av energi, hver eneste gang.
Sirkus er én profesjon, firmadrift en annen. Derfor har den daglige lederen kurset seg hos Etablerersenteret, og også deltatt på flere av frokostmøtene til rådgivningssenteret.
– Jeg har bare gode ting å si om kursene og tjenestene til Etablerersenteret og anbefaler dem varmt. Men aller mest vil jeg trekke frem rådgiverne jeg har møtt der – hvert eneste møte har vært preget av smil, profesjonalitet og ekte positivitet. Slik blir en motivert og engasjert av, fastslår Jeanette.
– Hva er dine tre beste råd til andre som ønsker å starte egen bedrift?
– Følg lidenskapen. Når du jobber med noe du virkelig brenner for, gir det både styrke og glede, selv i harde tider.
Bygg et godt nettverk og omgi deg med positive mennesker, er Jeanettes andre råd.
– Ingen lykkes alene, samarbeid og fellesskap er nøkkelen. Våg å be om hjelp, og bruk Etablerersenteret sine tilbud. Hos dem finner du mye nyttig lærdom.
Og for det tredje:
– Vær tålmodig med prosessen. En bedrift bygges ikke over natten. Det krever tid, innsats og tro på at det du skaper vil vokse. Feir de små seierne og lær av utfordringene, så utvikler drømmen seg gradvis til virkelighet.
JEANETTE: – Hos Cirkus Balance er det ikke lov til å si at du ikke kan, men du har lov til å si at du ikke kan, ennå.
– HVA ER du mest stolt av hittil, når du ser tilbake på din tid med sirkusskolen?
– Det er vanvittig mye å være stolt av, men det som virkelig rører meg, gang på gang, er å se elever blomstre som artister, med stolthet og trygghet i det de gjør. Jeg er så heldig at jeg nå jobber sammen med flere av mine tidligere elever, nå som voksne, profesjonelle og utrolig dyktige artister.
Men, like stolt er hun av de små øyeblikkene:
– Et barn som klarer å stå på line for aller første gang. En ungdom som våger å ta plass, som kanskje ikke har lett for å føle seg hjemme andre steder, men som finner et fellesskap hos oss. Det er i dé møtene, i latteren, tårene og heiaropene bak sceneteppet – der ligger stoltheten. Det føles helt enormt få være med og bygge dette, med et fantastisk team, og med barn og unge som våger å drømme stort. Jeg er stolt av alt vi har skapt, men aller mest stolt er jeg av menneskene som fyller det med liv.
Sjekk ut hjemmesiden her: